Jeg er fremdeles bare i gang med å bli varm i mammatrøya, men etter et drøyt år med barn har jeg rukket å merke at jeg er skapt for å ha en jobb utenfor hjemmet. Det er ikke det at jeg ikke synes det er fryktelig koselig å være hjemme sammen med barnet mitt, men jeg er så heldig at jeg har verdens beste og mest spennende jobb der jeg får brukt evnene mine hver eneste dag, og det er jeg rett og slett veldig glad i. Jeg liker å jobbe, jeg liker å forsørge meg selv og se spare- og pensjonskontoen min vokse (om enn bare bittelitt) hver måned, og jeg liker også veldig, veldig godt følelsen når det er fredag og jeg vet at foran meg har jeg en hel helg sammen med de synes mest om i hele verden. Dette er en liten del av motivasjonen min for å jobbe.
Kontordag med mamma. Beste assistenten i verden!
Men så er det jo det at det er ikke så enkelt å få til det med jobben dersom man ikke har noen som kan passe barnet. Heldigvis fins det barnehager, og jeg ble veldig glad for å endelig se en forskningsrapport som tydelig viser til at barnehager faktisk har noe positivt å tilby for barnet. (Som doktorgradsstudent blir jeg kanskje over gjennomsnittet glad for å lese god forskning, men likevel!) I debatten om barnehage vs. mamma hjemme synes jeg det er en lei tendens til å basere seg mer på synsing og følelser enn på de fakta som faktisk finnes når man argumenterer for hva som er best for barnet, og det har selvfølgelig en sammenheng med at det har blitt forsket lite på dette. Men endelig har noen trødd til og skrevet en hel doktorgradsavhandling på dette (gratulerer Ratib Lekhal ved Folkehelseinstituttet!), og her har man altså funnet at barn som går i barnehage har en redusert riskiko for sen språkutvikling. Man fant også (og dette er veldig interessant) at barna ikke ikke syntes å ha høyere nivå av atferdsproblemer, i motsetning til det studier fra blant annet USA har pekt på. Hurra for mer god forskning på barna våre, sier nå jeg! Det gjør det lettere ikke bare å debattere, men også å ta gode beslutninger på barnas vegne. Og så er det så utrolig viktig at vi får mer forskning fra Norge, for vårt samfunn og kultur er ganske unik sammenlignet med mange andre land, deriblant USA.
Selv venter barnet mitt fremdeles på barnehageplass, og i mellomtiden er han hos dagmamma. Vi har vært så superheldige å finne en dagmamma som vi liker og som også han ser ut til å like, og det er en fryd å se hvordan han har blomstret siden han begynte der og fikk være sammen med andre barn hver dag. Han er den yngste, og det er ingen tvil om at han tar etter de eldre barna, som er ganske flinke til å snakke og som leker andre "leker" enn det han gjør. Basert på mine egne erfaringer må jeg gi en ubetinget tommel opp for dagmamma (i alle fall for vår - men jeg vet ikke alle er like heldige), og jeg håper vi blir like positivt overrasket over barnehagen når den tiden kommer.
Hvordan er det med dere andre? Har dere gode erfaringer med dagmamma og barnehage?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hei! Legg gjerne igjen en kommentar!